Det er første desember og en liten gutt brå våknet kl.0630 og spurte: " Mamma,er julkalenderen min satt opp?" Forventningen i stemmen og den utrolige gode gleden han uttrykker da han kommer løpende inn på soverommet med en liten bok om dyrespor i hånda og nesten roper TUUUUUUSEN takk, mamma! er verdt all innpakkingen og julestress. Det ligger 24 små pakker på kjøkken benken under vinduet, 24 pakker kjøpt gjennom hele året, både litt her og litt der, noe er brukt fra loppis, noe er nytt, noe på salg, men det inneholder også aktiviteter vi skal gjøre sammen før jul. Denne tradisjonen er jeg vokst opp med selv og husker min egen forventning og glede rundt dette. Selv om noen gjør altfor mye ut av det. Jeg tror barn/søsken har godt av og ikke få en pakke hver, hver eneste dag, da kan man ha annen hver eller tredje hver i mine øyne. Unger har godt av å glede seg på andres vegne, samt VENTE på sin tur. ADVENTSTIDEN er vente tid, ordet betyr "herren komme" og vi venter da selvfølgelig på at jesusbarnet skal bli født den 24.desember. Lilla er fargen vi må bruke denne ventetiden, og i år har jeg holdt tilbake ALL min pyntetrang og kun tatt fram lilla, adventstaken,engler og julekrybben er spredt over HELE huset(De er på vandring mot stallen på stua :-)Vi går inn i en hæli tid og jeg gleder meg, jeg skal IKKE stresse noe og bare GJØRE det jeg har lyst til. En morsom kuriositet jeg opplevde da jeg gikk tur med George hunden vår i dag var en nabo som gikk på ski, sikk sakk mellom over 1000 epletrær som er pakket inn i minus 15 kalde, alt glitrer som diamanter når det er så kaldt.. magisk! Han laget rette flotte skispor...... kanskje jeg også må ut og prøve dem?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar